Da var det bare å finne ut hva vi skulle strikke, og hvor mye og hvor stort. Det føltes ut som om vi skulle strikke 3 km. Vi fikk beskjed om at dette skulle være "slavearbeidet" vårt for de 2 neste ukene, og da kjente jeg nesten at en tåre begynte å trille fra kinnet mitt. For å si det sånn jeg er jo verdens "flinkeste" strikker. Så det gjorde jo oppdraget så mye lettere. Jeg var egentlig veldig negativt innstilt på det. Men så slo det meg, dette trenger jeg jo seinere i livet.
Så da var det bare å sette seg ned på stolen og begynne å strikke. Maske for maske.
De første dagen med strikking var BORING! Men etter som man blei vandt til det, ble det faktisk ganske gøy. Strikking er ikke så kjedelig folkens (: Så det er bare å sette igang.
Trer'n ute så ut til å fryse, så vi kledde på dem litt med våre fine strikkede-greier. Du ser jo på bilde hvor fint det ble.
foto;http://www.rettpaavranga.blogspot.com/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar